Ja, hva er det egentlig som ligger i det utsagnet der? Er det et spørsmål om hva jeg leser, eller hvordan jeg leser? Eller er det kanskje et spørsmål om hva jeg egentlig burde lese?
Lese ja, det er noe som mange mennesker gjør mye hver eneste dag, verden over. Men hva er det som blir lest? Vel, jeg kan ikke svare for andre enn meg selv, for det er jo det denne oppgaven handler om, hva JEG leser, og hvorfor jeg leser akkurat dette.
I løpet av mitt heller korte liv har jeg rukket å lese endel bøker, men de som har fascinert meg mest er Tolkien's bøker om hobbitene og de andre vesnene i hans fantasiverden. En annen serie som også har fascinert ganske mye er C.S. Lewis' sine bøker om eventyr-landet Narnia. Jeg leste bøkene om Narnia når jeg var mindre, og jeg husker godt da det kom filmatisert på TV til jul. Noe som slo meg, var egentlig hvor dårlig denne serien var filmatisert, noe jeg ble ganske "irritert over."
I de siste årene har jeg ikke lest så mye skjønnlitteratur, foruten det vi har fått på skolen. Vi har lest Beatles, Hvite Niggere, Haiene m.fl. Men dette er egentlig ikke slike bøker jeg hadde valgt, hadde vi kunnet velge. Jeg er meget glad i å lese såkalt "fantastisk litteratur," noe jeg egentlig ikke synes har noe å si. Noen ville sikkert si at det er kjedelig og uvirkelig, men jeg synes at det er fascinerende å lese slikt stoff, fordi forfatteren har lagt så mye arbeid ned i å forklare for leseren hvordan han/hun har tenkt seg dette "stedet" det fortelles om.
Men hva jeg leser på "ordre" fra skolen er jo noe helt annet enn jeg det leser på fritida. For det meste går det på teknisk dokumentasjon til diverse datarelaterte emner. Mesteparten av det jeg leser, står på engelsk, derfor (mener jeg) gir dette en økt erfaring i å forstå engelsk skriftspråk. Det er også derfor jeg har valgt engelsk, fordi jeg har lyst til å forbedre den muntlige engelsken også, noe man ikke får gjort så veldig mye, bare ved å lese faglitteratur.
Men det er ikke engelsk jeg skal fortelle om her, det er jo NORSK. Jeg kan fortelle at jeg ikke leser avisen noe særlig, selv om vi får den i postkassa hver eneste dag. Stort sett leser jeg den bare når jeg vet at det er noe spennende der, eller jeg trenger informasjon om noe (slikt som annonser eller andre former for kunngjøringer).
Jeg skal ikke nekte for at jeg sikkert kunne lest mer skjønnlitteratur, men det har seg slik at motivasjonen som regel aldri er til stede. Jeg klarer liksom ikke begynne på noe nytt. Det blir for mye stress. Derfor holder jeg meg til det jeg vet hva er og kan skikkelig, ergo faglitteratur om data. Det er kanskje litt ensformig, men men... Det er meg. Det er bare sånn jeg er.
Men kommer jeg over bøker som ser spennende nok ut, så kan det hende at jeg faktisk leser den. Her en dag i sommerferien så kjedet jeg meg ganske mye, også gikk jeg forbi bokhylla her hjemme. Der står det ganske mange bøker fra et-eller-annet-ungdoms-bok-klubben. Jeg kikket over bøkene og fant ut at jeg skulle sette meg på terassen i sola og lese den boka. Etter et par timer var jeg ferdig (det var bare en bok på ca. 150 sider). Det var jo en litt "annerledes" ting av meg å gjøre, men da har man i det minste fått gjort noe annet for en dag. Det jeg la merke til etter at jeg hadde lest den boka, var at de var veldig lett-leste og var tydelig beregnet på et yngre publikum.