Introduksjon

Nettsteder utvikles i dagens samfunn (2007) ved hjelp av teknologiene Hypertext Markup Language (HTML) og Cascading Stylesheets (CSS). Det finnes mange måter å utvikle nettsteder på. Vi vil i denne teksten se på metoder som kan benyttes for å oppnå bedre tilgjengelighet for brukere med synshemminger. Vi vil også snakke om hvordan vi kan oppnå dette uten å gå på akkord med forventningene til brukere uten synshemninger.

Analyse

Overblikk

Når en vanlig bruker uten noen former for synshemminger kommer inn på en nettside er det første denne gjør å skaffe seg et overblikk over siden. Dette gjøres ved hjelp av størrelse på skrifttyper, farger, streker og annet visuelt matriell som fanger blikket til brukeren. En synshemmet bruker kan ikke benytte seg av de samme virkemidlene for å skaffe seg et overblikk. De må benytte andre metoder. Dette gjelder spesielt for de som er helt blinde.

Outlining er en metode som kan benyttes for å skaffe et overblikk over siden. TITLE-taggen i HTML er den absolutt viktigste. Denne skal gi brukeren en forståelse av hva siden inneholder. Deretter kan man se på HTML-taggene H1-H6 fortløpende for å evaluere hvor på siden det innholdet man er interessert i. Når man så har funnet en overskrift som virker interessant kan man evt. skumme gjennom lenkene (A), bildene (IMG) og evt. uthevede elementer (EM/STRONG) for å finne ut om innholdet virker interessant. Lister (UL/OL/DL) blir også fokusert på i denne sammenhengen.

I dette momentet er det viktig at ALT-attributtet på IMG-taggen inneholder meningsbærende informasjon, da den hjelper denne typen brukere til å fortere evaluere om innholdet er relevant i forhold til det de er ute etter. Det er også viktig at lenketeksten har den samme meningsbærende informasjonen, og ikke bare navigasjonshenvisninger (f.eks. "klikk her" osv.). Lenketeksten skal alltid inneholde informasjon om hva informasjonen den peker til omhandler. En god tommelfingerregel er at tittel på nettstedet linken peker til benyttes som lenketekst dersom man er i en tvilssituasjon.

På samme måte som en seende person benytter seg av det visuelle uttrykket i disse HTML-elementene, kan en synshemmet bruker vha. sine hjelpeverktøy kjapt benytte seg av den tekstlige informasjonen i disse elementene til å skaffe seg et overblikk. Det er derfor viktig at teksten i disse elementene er meningsbærende, slik at den hjelper brukeren til å unngå forvirring.

Organisering

Som nevnt i forrige del er det viktig å skaffe seg overblikk. For å skaffe seg et godt overblikk fort er det viktig at informasjonen på siden er fornuftig organisert. Man bør ha en rekkefølge på innholdet på siden som følger en mal omtrent som denne:

1. Overskrift
2. Innhold
3. Navigasjon
4. Henvisninger
5. Annet
6. Kontaktinformasjon

Husk at hver av disse seksjonene må navngis. Ved å dele siden opp i navngitte seksjoner som dette gjør man det enklere å skaffe seg et overblikk og lett hoppe frem og tilbake mellom seksjonene etter behov. Det er også meget viktig når man kommer til neste punkt, som omhandler presentasjon.

Universell utforming

Universell utforming er et begrep som har blitt mer og mer viktig ettersom nettet får fler og fler brukere. Brukere som tidligere ikke hadde noen mulighet til å konsumere informasjon benytter nå flittig nettet til å holde seg oppdatert m.m.

Begrepet betyr at informasjonen som blir fremvist skal være tilgjengelig for alle, ved hjelp av de visningsmetoder brukeren har tilgang på. Den enkleste måten å oppnå dette på er ved å benytte en god organisering på innholdet, som allerede nevnt.

Når vi har en god organisasjon er det viktig at vi presenterer denne informasjonen på den beste måten for brukeren. Hva som er den beste måten avhenger helt av hvilket verktøy den respektive brukeren benytter for å kompensere for sitt handikap.

Forskjellige brukergrupper kan f.eks. benytte disse hjelpeverktøyene:

Problem	Verktøy
Blinde	Leselist (braille)
	Syntetisk tale
Svaksynte
	Høy kontrast
	Store skrifttyper

En fellesnevner for alle disse verktøyene er at de gjør det mulig å gjengi informasjon ved hjelp av tekst. Hjelpeverktøyene er alle lagd for å kunne benytte seg av teksten i siden. Det er derfor viktig at man ikke benytter multimedialt innhold uten å gi et tekstlig alternativ for de som ikke har mulighet til å benytte teksten.

Man kan også benytte digital tale eller lydopptak for å illustrere verbalt til de som ikke kan oppleve den visuelle presentasjonen.

Universell utforming betyr altså at man presenterer innholdet på den måten som mottakeren oppfatter det best.

Medietyper

Som nevnt i forrige avsnitt snakket vi om hjelpeverktøy. Det finnes flere av disse. Men hvordan skal vi vite hvilket av disse vi har med å gjøre? Hvordan kan vi identifisere hvilket medium vi jobber i?

Løsningen er medietyper. En mediatype gjør det mulig å designe en nettside slik at den vises optimalt på det verktøyet brukeren, uten å forstyrre brukere som benytter andre verktøy, av den enkle grunn at de benytter andre medietyper.

Følgende medietyper i CSS2.1 har betydning for de med synshemminger:

screen

Normale dataskjermer med god oppløsning og farger.

braille

Leselist ("skjerm" for blinde).

print

Tradisjonell utskrift.

embossed

Utskrift for blinde (punktskrift).

aural

Syntetisk tale.

Ved å benytte MEDIA-attributtet i STYLE-taggen kan man målrette presentasjon spesifikt mot den enheten brukeren har. Det flotte med dette er at presentasjon som er rettet mot et spesifikt verktøy ikke påvirker de andre verktøyene.

Et eksempel er at man kan uttale overskrifter med en dypere stemme en vanlig brødtekst i stilark beregnet for syntetisk tale. Man kan benytte en annen stemme for å lese opp navigasjonslenker. Det finnes mange muligheter dersom man benytter det fullt ut.

En typisk ting som vi så mye i nettets barndom var egne utskriftslenker. Ved å benytte medietypene print og embossed kan man nå oppnå dette automatisk ved hjelp av nettleserens innebygde utskriftsfunksjon. Nettleseren bytter mediatype til print når den skal vise frem forhåndsvisning. Går man tilbake til vanlig skjermvisning ser man at mediatypen screen benyttes.

Separasjon av innhold, presentasjon og oppførsel

Som vi har sett allerede er det viktig at man separerer roller når man jobber med en nettside. Så sant ikke teknologien setter sperrer, som den dessverre gjør noen ganger, skal man ikke blande sammen rollene. Dersom man separerer godt oppnår man også en annen ting, og det er forbedret administrasjon og vedlikehold.

I større sammenhenger er det vanlig at disse rollene innehas av forskjellige personer, og man skal derfor ikke tråkke over på en annen persons ansvarsområde. Hver person er ansvarlig for sin del av totalinntrykket, og ved en god separasjon gir det mulighet for bedre samhandling.

Men en ting som er enda viktigere er at det gir brukeren mulighet til å slå av presentasjon og oppførsel, eller evt. skrive om dette slik at det tilpasses brukerens nivå og evner. En svaksynt person kan ønske å overstyre stilarket, slik at høyere kontrast og større skrifttyper enn vanlig blir benyttet på nettstedet. Dersom separasjonen er god vil ikke dette føre til noen problemer for sluttbrukeren.

Oppførsel blir ikke debattert i denne avhandlingen. Se evt. mer om emnet i Wikipedia sin artikkel om Separation of concerns.

Anbefalinger

Farger skal aldri være informasjonsbærende

Fargeblinde har problemer med spesielle fargekombinasjoner, og kan således ha problem med å oppfatte nettsider som benytter seg av fargeforskjeller for å fange fokus. Benytt heller andre metoder som fet skrift, økte skriftstørrelser, understreking for å fremheve det man ønsker.

Dersom man absolutt ønsker å benytte farger for å oppnå et godt utseende bør man bruke HTML-koder, slik som EM og STRONG, for å indikere at man her skal fremheve noe, og sette utseende på disse elementene for de respektive medietypene. Da slår man to fluer i et smekk og gir en god tilgjengelighet for alle brukergrupper.

Skrifttyper

Dataskjermer har en mye lavere oppløsning enn en skriver. Man må derfor benytte seg av skrifttyper som er tilpasset oppløsningen. Sans-Serif-skrifttyper har færre løkker og trenger således ikke så god oppløsning for å være lettleste.

Dersom man benytter en serif skrifttype vil f.eks. rn ligne ganske mye på m og det er lett for å lese feil. Øye må da kompensere, og lesehastigheten går ned.

Anbefalingen er derfor å benytte sans-serif på lavoppløste (<150dpi) medier (skjerm, mobil etc.) og serif på høyoppløste (>150dpi, skrivere).

Det er også veldig viktig at man ikke spesifiserer faste størrelser på skrifter. Det gjør det nemlig svært vanskelig for svaksynte som har behov for forstørre skriften. Alltid spesifiser størrelser i relative verdier.

Emulering av tekstmodus

Som forfatter av en nettside anbefales det å benytte en nettleser i tekstmodus (f.eks. Lynx), eller en annen nettleser som kan emulere tekstmodus (f.eks. Opera), for å evaluere at nettsidene er forståelig uten grafisk presentasjon. Dersom innholdet vises fornuftig og navigasjon fungerer som det skal har man en godt utgangspunkt å jobbe videre fra når man skal sette opp presentasjon for forskjellige medier.

Konklusjon

Med alt det vi har snakket om i bakhodet er det to ting som sitter igjen som et nøkkelord:

• Overblikk
• Organisasjon

Utgangspunktet for enhver bruker som kommer til en nettside trenger å skaffe seg et kjapt overblikk over siden. Ved å benytte teknikkene som er omtalt i denne avhandlingen tilgjengeliggjør man den samme typen informasjon som seende benytter seg av til de som ikke har tilgang på det visuelle medium.

Dette gjør at de raskt kan skaffe seg et overblikk ved hjelp av hjelpeverktøy, og deretter finne den informasjonen de er ute etter.

Og med en god organisering av innholdet gjør vi det enklere å sette opp et presentasjonslag som er tilpasset mediumet til brukeren.